Den oppmerksomme leser har kanskje fått med seg at det ikke har vært særlig mye å lese fra denne kanten på ei stund. Jeg tviler på at det blir det heller, i alle fall ikke her, men jeg er innom og leser jevnlig.

Der det derimot viser seg at det kommer nye skriverier både støtt og stadig er på folk.ntnu.no/marisk/monsterblomster/ (som en dag kanskje skal få seg et litt finere domene). Kom og hold mine to lesere mamma og Maja med selskap.

Og nå er bloggen på vei, huhei!

http://folk.ntnu.no/marisk/monsterblomster/

Kanskje får den seg en mer lettfattelig adresse sånn etterhvert.

Jeg lager blog helt alene, og siden jeg er rimelig css-utfordra tar det sin tid. Jeg synes det er ren magi hver gang noe fungerer etter intensjonen, og hver gang det ikke gjør det så vet jeg ikke hva som er feil, men det blir da noe. Planen er at det skal bli en blog hvor jeg kan skryte av det jeg lager, både på skolen og utenom. Den hjemmesida vi måtte lage i fjor kom jo aldri noen vei, og jeg tror at en blogg får et lengre liv. Forhåpentligvis får den også et lengre liv enn mine tidligere forsøk på denne typen blog nå som jeg kanskje får designet til å bli sånn som jeg vil.

Link blir det når søkefeltet ikke er langt ute til venstre og alle overskriftene ikke er gusjeblå.

Jeg har vært ute på verandaen, i sola, hver ledige time denne helga og på fredag også forsåvidt. Og belønningen for det er at armene mine nå ser bleke, men rimelig sunne ut mens beina bare ser enda mer sykelig blå ut i forhold. Og det er beina som har vært mest i sola. Urettferdig sider jeg deg. Selv ikke potensiell hudkreft og solrynker ser det ut til at jeg får til. Jeg tror kanskje det ligger an til å bli et par runder i solarium før jeg reiser til Spania om fire uker sånn at jeg ikke skal skremme eldre eller gravide eller andre persilleblader.

I går kveld, etter å ha skrudd på den airconditionen som bråker så mye at den neppe er godkjent av arbeidstilsynet, fikk de temperaturen i buret inne på overvåkninga ned i behagelige 28 grader. Arbeidsmiljø schmarbeidsmiljø.

Jeg har aldri levd i en verden uten Michael Jackson før nå. Uvant.

Bilen pådro seg frieksos for et par måneder siden, og fordi jeg ikke vet opp ned på slikt og har en bilmekaniker innen forretningsfamilien så fant jeg ut at det var like greit at den fikk ta seg en tur på verksted. Å kjøre rundt i noe som hørtes ut som et middels propellfly var lite aktuelt. Omtrent samtidig dukket det opp en lapp om at den må eu-godkjennes innen oktober i år. Det er bare litt over et år siden forrige gang den ble godkjent, men fordi Vegvesnet er en del av Staten og Kapitalen og dermed er passelig firkanta så må den atter godkjennes i år siden første registreringsår var et oddetall. Verkstedmannen fikk derfor beskjed om å spane over resten av bilen for å se om livet sto til å redde på lengre sikt. Og det gjorde det ikke gitt. Huhei. Rust og rust og atter rust. Jeg visste jo at den var en rustholk utapå, men den fikk ingen spesielle anmerkninger på det på forrige kontroll og jeg antok at alle vitale deler var tålelig rustfrie, men tydeligvis ikke.

Merkelig nok er jeg nesten litt letta, selv om det blir kjipt å ikke ha bil etter å ha vent seg til det, fordi nå tror jeg ikke at økonomien min tar første rutebuss til Luksusfellen likevel. Jeg har store planer om å få solgt den som delebil for mer enn vrakpanten, og siden det var faren som har betalt årsavgift og forsikring så bør jeg ikke tape alt for mye på dette. Og vi har da hatt det trivelig sammen, jeg og den lyseblå. Slikt kan selv ikke mastercard kjøpe har jeg hørt rykter om.

Men stakkars Lance den Lyseblå likevel. Han fortjener egentlig et lengre liv.

Tunnelene mine kom i posten i dag og de er så fine!



Er veldig fornøyd med at ting er nesten gratis på Ebay esse.

Grunn god nok til å lære seg å hekle:

Etter 85 timer på skolen siden forrige mandag er rapporten, modellen og utstillingsplansjene endelig ferdige. Akkurat nå blir verkene våre beundret av bedriftene, og etterhvert skal det kåres en vinner. Jeg er hjemme og ser litt teve for en gangs skyld, men om en time er det skoletid igjen gitt. Trøtt og lei!

For nøyaktig en time siden kom jeg hjem etter sjuende dag på rad på skolen. Eller kanskje det var åttende eller niende, jeg begynner egentlig å gå ganske surr både i antall dager og hvilken ukedag det egentlig er. Rapporten ble innlevert på torsdag etter en sluttspurt på ca 35 timer på datasalen i løpet av tre dager. Datasalfestivaln 09 lizzom. I morgen er det pinadømeg skoledag igjen, og mandag og tirsdag også, for på tirsdag er det utstilling og jurybedømning og premiering av det vi har prestert i PD4, og før den tid ser jeg for meg at det er fint å ha modellen sin ferdig. Fordi jeg er tøff og modig velger jeg å bygge i papp, og jeg begynner egentlig å bli ganske flink til å skjære ut rette streker og bøye til avrundete hjørner.

Etter det er det tre arbeidsdager, to halve dager og en hel dag igjen før fysikkeksamen som jeg ennå ikke har begynt å lese til. Særdeles positivt med tanke på at jeg aldeles ikke skjønner fysikk.

Innimellom ønsker jeg at jeg hadde studert noe mindre tidkrevende som for eksempel språk og sånt som de koser seg med på Dragvoll.

Nå skal jeg rydde leiligheten for her ser det ut som det har vært innbrudd og eksplosjon. Sånt som skjer når man bare er hjemme for å sove litt for mange dager på rad.